Historie og Kultur
Rik arv og mangfoldig kultur
Tasmania er på mange måter unik når det gjelder dyreliv og geologi og ganske forskjellig fra fastlands-Australia. Tasmania er et land som er dannet gjennom vulkanske utbrudd og isbreer, noe som gir det vakre fjellkjeder og alpine områder. Med 1144 navngitte fjell er Tasmania Australias mest fjellrike stat. Vestkysten av Tasmania er verdensberømt for sin geologi og mineralisering. Etter å ha vært isolert i så lang tid har Tasmania flora og fauna som er unik og kan spores tilbake til tiden da det var en del av Gondwana-superkontinentet.
Første bosettere
Tasmania ble først bosatt for omkring 40 000 år siden via en landbro som knyttet det til fastlands-Australia og som begynte å flomme over på slutten av den siste istiden for rundt 12 000 år siden. Dette resulterte i at de tasmaniske aboriginalene ble avskåret fra ytre påvirkninger i de siste 8000 årene, frem til ankomsten av europeiske hvalfangere, selfangere og kolonister.
Befolkningsantall for innfødte tasmanere før europeisk kolonisering varierer mye, men kan ha vært fra 15 000 til 50 000. Befolkningen var delt opp i 9 stammer, med stammer bestående av klaner av utvidede familier. Tidlige tasmanere levde som jegere og samlere med en kompleks kultur og slektskap til landet.
Ankomsten av europeere til Tasmania (sent på 18hundreåret til tidlig på 19hundreåret er en trist historie, og mellom sykdom og vold ble den innfødte befolkningen desimert til det punktet hvor bare noen hundre var igjen. Disse ble flyttet til Flinders Island i 1833 med løfter om en trygg retur til fastlandet og tildeling av eierskap til deres hjemland, løfter som aldri ble holdt.
En vanlig oppfatning av historien listet de innfødte tasmanerne som utryddet med døden til Trugernanner i 1876, men Tasmania har fortsatt hjemme til deres etterkommere som streber etter å holde fast ved deres arv og kultur i en mer opplyst tid. For mer informasjon, se Tiagarra aboriginsk kultur senter og museum og Aboriginske eldres råd i Tasmania.
Europeisk kolonisering
Tasmania ble opprinnelig kalt Van Diemen's Land i 1642 av den nederlandske oppdageren Abel Tasman, som var den første europeeren som fikk øye på øya. Den første britiske bosetningen i Tasmania ble etablert ved Risdon i 1803 og ble ledet av løytnant John Bowen med omtrent 50 bosettere, mannskap, soldater og straffanger. Stedet ble forlatt, og i februar 1804 etablerte løytnant David Collins en bosetning i Hobart. Kolonien Van Diemen’s Land ble etablert i sin egen rett i 1825. Navnet ble endret til Tasmania i 1856, samme år som det nye tasmaniske parlamentet møttes. Etter et tiår med møter og folkeavstemninger, fusjonerte koloniene og dannet i 1901 Samveldet av Australia.
Tasmania var opprinnelig en straffekoloni, og omtrent 75 000 fanger ble sendt hit, omtrent 40% av de straffangene som ble sendt til Australia.
Hannfanger arbeidet som tjenere eller gårdsarbeidere for de frie nybyggerne, eller ble brukt i arbeidsgrupper for offentlige arbeider. De mest vanskelige fangene ble sendt til Port Arthur på Tasmanhalvøya. Fanger som begikk forbrytelser i Tasmania ble også sendt dit. Hunfanger arbeidet som tjenere i de frie nybyggernes hus eller ble sendt til en av de 5 kvinnefabrikkene (kvinnelig arbeidsfengsel) som ble etablert i kolonien. Mye av arbeidet utført av fangene kan fortsatt sees over hele staten, med mange kulturminnebeskyttede sandsteinsbygninger og broer. Mer kjente steder er Port Arthur, Richmond, Ross og Oatlands. Transport av fanger til Tasmania ble avsluttet i 1853. De første områdene som ble bosatt var Hobart, Launceston, Port Arthur og deler av Midlands.
Tasmania har vokst til det den er i dag økonomisk gjennom jordbruk, spesielt ved å produsere noe av verdens beste ull, gruvevirksomhet og skogbruk.
Kultur
Australiere generelt er kjent for å være ganske avslappede, med en liten larrikin-åre og en god sans for humor. Tasmanere er spesielt lette å omgås. Livsstilen i Tasmania er uformell, og folket er vennlige. Når det er sagt, er folk mennesker uansett hvor du er, og i enhver gruppe mennesker vil du komme over en blanding av smaker og personligheter. Australiere kan være litt direkte og har en tendens til å ta et stikks til de som har hevet seg over rekkene, men det er en stor følelse av fellesskap her. Hvis du trenger hjelp, vil noen være der for å gi det hvis du spør.
Australiere elsker sporten sin, stranden, friluftslivet og en god historie. Kom og nyt Tasmania, slapp av og koble av, du vil kanskje ikke ville dra hjem.
Bildekreditter: Gruppe av innfødte fra Tasmania (1859, olje på lerret, 45,6 x 91,4 cm) av Robert Dowling (1827–1886): Gamle Oatlands fengselsporter og områdets skole, My Guide Tasmania: Sisters Beach strand, My Guide Tasmania
